Aktuell rapport fra slaraffenland

Arbeid pågår - Aftenposten 27. sep. 2009

Morsom og melankolsk roman fra Costa Blanca

Tittelen til tross; Arbeid pågår er på ingen måte en uferdig roman. Den er en fullendt og velskrevet liten hit, som tematisk kretser rundt uferdig arbeid. Arbeid som pågår og aldri noensinne ser ut til å avsluttes. Her er en doktorgradsstipendiat som rømmer til en forstad på kyststrekningen Costa Blanca i Spania for å fullføre sin avhandling om Ibsens drama. Her er et internasjonalt samfunn av pensjonister, heisekraner og leilighetskomplekser under oppføring.

Og her, på denne kjempebyggeplassen, bor ironisk nok innbyggere som driver rundt og ikke gjør så veldig mye.

Duggfrisk. Med debutromanen Mellom oss sagt ble det klart at Eikemo er en forfatter med duggfrisk evne til å fremvise unge voksnes lengsler, drømmer og hverdagsstrabaser. Høstens roman Arbeid pågår er en slags forlengelse av et essay ved samme navn, fra fjorårets essaysamling Samtidsruinar. Her oppsøker Eikemo forlatte steder og bygninger, blant annet i Torrevieja på Costa Blanca. Hun besøker et aldri ferdigstilt spa, og undrer seg over koloniene av nordmenn der pub, basseng og norske naboer utgjør tilværelsens holdepunkter.

«Eg blir trist fordi eg synes det er ein påfallande kontrast mellom drøm og røynsle, men igjen: Kva veit eg om deira drømmar», spør Eikemo. Godt spørsmål, og et interessant utgangspunkt for en roman, med tanke på at over 20 000 nordmenn faktisk bor på Costa Blanca.

Rastløs. Mens hovedpersonen Harald Strand forsøker å skrive et kritisk bidrag til den norske Ibsen-forskningen, ser han stadig paralleller til klassiske Ibsen-figurer i lokalsamfunnet rundt seg. Det er langt ifra noe intellektuelt kraftsentrum han er havnet i, men det går ikke mange dagene før stipendiaten begynner å begjære den smådumme og konstant solslikkende ME-pasienten Alice. Lengselen etter å høre til noen eller noe, gjør ham rastløs. Like så synet av uføretrygdede og ferierende mennesker på alle kanter: «Dette gjekk ikkje lenger! Eg klarte ikkje å roe meg, det var for mange uverksame folk rundt meg() Eg måtte sjå folk i arbeid!».

Dette mens han selv arbeider stadig mindre og glir inn i en drikkfeldig og doven tilværelse.

Tragikomisk. Eikemo er svært god til presise observasjoner og morsomme dialoger. Samtidig holder hun en stødig balanse mellom det vemodige og det underholdende.

Karakterene kappes i å stigmatisere hverandre på bakgrunn av klassisk høy- og lavkultur, og Eikemo gjør like mye narr av alle parter. Hun tillegger personene sine en sjarmerende desperasjon som kan minne om den vi finner hos kolleger som Gunnhild Øyehaug og Olaug Nilssen. Det gir et underholdende driv fra første til siste side. Samtidig føyer Arbeid pågår seg inn i den nye trenden av «byggeplasspoesi» – representert ved kvinnelige kolleger som Tina Åmodt, Ingrid Storholmen og Hilde Myklebust – med sine beskrivelser rundt Costa Blancas mange uferdige reisverk og tomme bygninger.

Disse refleksjonene utgjør en ettertenksom kontrast som balanserer lekent mot resten av teksten. Og gir det ekstra løftet som gjør Arbeid pågår til en strålende liten roman.

(Miriam Lund Knapstad)