Mellom oss sagt - Aftenposten 17. des. 2006
Godt utført debutroman om singellivets besværligheter, skrevet på en måte som tvinger leseren til å ta hovedpersonen alvorlig.
«Eg gjekk ut av badet(…) og blei ståande og sjå på mitt eige spegelbilde i gangen. (…). Ingen kunne sjå på meg at eg var utan arbeid. Det var heller ikkje fråværet av arbeid som skremte meg. Det var eit anna, mykje større fråvær som sette meg ut av spel: Eg hadde ikkje realisert meg sjølv gjennom dokumenterbart arbeid. Eg var ikkje realisert! Og sjansane for å bli det minka for kvar dag som gjekk. Eg kunne høre lyden av dører som small bak meg.»
Nei, det er ikke greit å være Regine Hansen. Selv om hun er velutdannet og passert 30, har hun ikke drevet det lenger enn til usikre vikariater i Aetat, forholdet til kjæresten er over, og i navnelisten på mobilen finnes det drøssevis av kontakter, men ingen hun kan snakke med.
Kort sagt: Regine hører ikke hjemme noe sted, og valgmulighetene hennes blir stadig færre, eller som hun sier det selv: «Det var lenge sidan gratisavisene hadde kommunisert med meg. Eg fall ut av den eine målgruppa etter den andre. Ikkje eingong avisene ville halde seg med meg.»
Langt fra chick lit.
Den tidligere Syn og Segn-redaktøren Marit Eikemo har med romandebuten « Mellom oss sagt» skapt et skarpt og fint portrett av en skikkelse den seriøse samtidslitteraturen vanligvis ikke beskjeftiger seg med. Fremstillingen av urbane, single og vinglete kvinner i 30-årene er som oftest henvist til den såkalte chick lit-genren. Boken Eikemo har skrevet, har imidlertid betraktelig mer på hjertet enn «jentelitteraturen», og selv om teksten fremstiller Regine Hansen med adskillig vidd og ironi, gjør den samtidig krav på at vi skal ta henne dypt alvorlig.
Innenfor romanuniverset opplever hovedpersonen snarere det motsatte. Symptomatisk i så måte er beskrivelsen av relasjonen mellom henne og foreldrene. Mens søsteren Ragnhild har realisert seg selv gjennom mann og barn og oppussingsprosjekter, og dermed har foreldrenes respekt, blir Regine, som i en viss forstand altså er uten forpliktelser, møtt med beskyldninger om at hun ikke vil noen ting. Hun blir kort sagt sett på som familiens barn.
Absolutt anstendig.
I en viss forstand kan « Mellom oss sagt» betraktes som en variant av utviklingsromanen. Den er bygd opp av en serie hendelser der Regine stadig lar seg avvise, og skildrer veien hun må gå for å unnslippe en slik posisjon. På en sår, men samtidig humoristisk måte beskriver boken en dyp, eksistensiell splittelse hos hovedpersonen, idet hun både lengter etter tilhørighet og føler avsky for kollektivets krav om likhet. Det hele er skrevet frem i en enkel og klar prosa, uten store fortellertekniske krumspring, og slik viser Eikemo seg som en absolutt anstendig debutant.
(Anne Merethe K. Prinos)