Fra dør til dør med pinligheter

with Ingen kommentarar
Samtale ventar - Aftenposten 30. nov. 2011

Underholdende, sårt og smart om livet på randen.

Livet er gått i stå for Elisabeth Brenner. Tiden som ung og lovende journalist er forlengst forbi; nå er 38-åringen uten andre relasjoner i verden enn de som tilbys på Facebook, og på attføring. Så dukker det opp en ny sjanse. Et stort forskningsprosjekt trenger noen med journalistkompetanse for å samle dialektprøver på industristedet Einvik.

Pinligheter står i kø

Men det som høres ut som en enkel oppgave, skal komme til å sette Elisabeth på harde prøver. I Marit Eikemos morsomme, såre og smarte roman står pinlighetene og nederlagene i kø for den frustrerte og fomlete jeg-fortelleren.
Eikemo har i flere bøker skrevet om skikkelser som i en eller annen forstand befinner seg på utsiden av det store fellesskapet.

På den ene siden lengter de inn i varmen, på den andre nærer de en dyp mistro til hva livet i folden egentlig har å tilby. Slik fremstår de som splittede, trassige personer med et sterkt eksistensielt ubehag.

Gul dress

Elisabeth Brenner er på mange måter en typisk Eikemo-figur – om man kan si det etter bare to romaner (fra før har forfatteren utgitt Mellom oss sagt og Arbeid pågår). Som en annen Nagel i gul dress ankommer hun et Einvik som straks identifiserer henne som et fremmedelement. Utstyrt med spørsmål og båndopptager gjør eksjournalisten et slags forsøk på å gjøre jobben sin, men det tar ikke lang tid før hun har rotet det grundig til både for seg selv og andre.
Sansen for det pinlige har Samtale ventar til felles med en annen av årets virkelig gode norske romaner, Dag Johan Haugeruds Hva jeg betyr. Begge kjennetegnes ved at de fremstiller sine hovedpersoner, som snubler rundt i en verden de ikke riktig forstår, med ømhet, psykologisk skarpsinn og språklig letthet.

Lattervekkende

Marit Eikemo skriver noe så sjeldent som direkte lattervekkende litteratur. Når hun i tillegg klarer å få sagt en god del klokt om livsbetingelsene i det moderne Norge, er i hvert fall jeg mer enn fornøyd.

(Anne Merethe K. Prinos)