Her. No - Dagbladet 2. jan. 2000
En fin, rar samling tekster om ungdom i bygd og by, liv og drøm.
I disse tider «Fucking Dønna»-tider kommer boka «Her, no» som bestilt. Journalisten Marit Eikemo har reist Vestlandet rundt, til små og store steder, og truffet ungdom mellom 15 og 20 år. I en rekke intervjuer, portretter og reportasjer klarer forfatteren å fange inn ikke bare nåtidas unge, men også deres miljøer: byen, bygda, gården.
Men det er ingen enkel sosialrealisme forfatteren serverer oss, tekstene har det med å overraske leseren. Vi får småpussige og skjeve innblikk i verdener vi kjenner eller tror vi kjenner. Kjenner oss igjen, men ikke helt, for dette er en ny tid, samtidig som alt er ved det gamle.
Hør bare her: «Der kjem jenta med den lilla kjolen, dei lilla tåneglene og dei lilla leppene med det usynlege smilet og det tause spørsmålet: Kven er tøffast i bygda her? Er det meg, eller er det deg?»
Det beste med boka er at bildet som serveres ikke er entydig, ikke lukket. Det finnes et liv som tenåring, ikke alt er for jævlig, noen har det rett og slett bra. Og bygda kan være et godt sted å leve, selv for tenåringer.
Som Kjellfrid fra Jølster, 20 år og bonde in spe, som mener at «Så lenge det er dyr (og ein kino), er det håp». Og livet i storbyen gir ingen enkel vei til lykken, det heller. Unge mennesker leter etter sitt liv, som sjongløren Elisabeth, 16 år, som vil «sjå kva som skjer», «sjå kva som skjer».
Men ikke misforstå, mer enn å vise oss forskjellige «typer» ungdom, klarer forfatteren å få fram ulike sider ved den enkelte. I et strålende friskt og ertende språk gir hun verdighet til både steder og mennesker. Mens svart-hvitt-fotografiene som ledsager tekstene blir underordnet, mer som rolige punkter i den spreke teksten.
Fint, veldig fint.
(Tonje Tveite)