Arbeid pågår - Dagbladet 21. sep. 2009
Marit Eikemo bruker Ibsen for å skildre velstandsforfallet i Frp-byen Torrevieja.
Harald Strand er snart førti og singel etter et brudd med en gift kvinne, har reist til Torrevieja på Costa Brava i Spania for å prøve å bli ferdig med en doktoravhandling om Ibsen.
Her har han leid seg inn i et boligkompleks bebodd av pensjonister, med unntak av unge og vakre Alice. Hun ligger hver dag ved bassengkanten og forstyrrer hans arbeidsro.
Politiske temaer
Eikemo pangdebuterte med den kritikerroste sex- og singellivsromanen «Mellom oss sagt» i 2006.
Hun er blant dem som mener skjønnlitteratur må kunne ta opp i seg politiske temaer, og har i et intervju uttalt at hun «vil skildre en fase der fellesskapet er i oppløsning.»
Kloakk og tøysenatur
Torrevieja er en parodi på velstandssamfunnet, skal vi tro Eikemo, I denne boka har Marit Eikemo tatt for seg norske innvandrere i Frp-byen Torrevieja. Gjennom Harald Strand skildres den lille kystbyen nærmest som en spøkelsesby. Kunstig byggd opp av upersonlige betongblokker, halvferdige byggeprosjekter og supermarkeder med forsofne barer. En by som hviler på flytende kloakk, omgitt av «tøysenatur».
I et innvandrermiljø så isolert at det blir ramaskrik når en støyende spansk storfamilie har den frekkhet å leie seg inn.
Samfunnsforfall
Den tidligere journalisten Eikemo skriver flytende og proft. I motsetning til den tradisjonelle og lettleste debuten, er dette en kompleks oppbygd roman. Gjennom hovedoppgaven til Strand, har Eikemo brukt Ibsen for å skildre samfunnsforfallet. Strand skriver i utgangspunktet om hvor umulig det er å sette opp Ibsen uten at det blir en parodi. Samtidig viser Eikemo gjennom de ulike skikkelsene hvor aktuell Ibsen kan være.
Boligkompleksets slue vaktmester sammenliknes med Mortensgaard i «Rosmersholm». Mens den idealistiske og uføretrygdede ungdomsskolelæreren Ellingsen, som har planer om å resirkulere bassengvannet, har klare likhetstrekk med Ibsens store samfunnsbyggere.
Hedda Gabler
Unge Alice, som har giftet seg av praktiske årsaker, er selvsagt en Hedda Gabler. Fjern tiltaksløse Alice lider av utmattelsessyndromet, den nye norske folkesykdommen.
Men i motsetning til Gabler, er hun ingen tragisk person: «Ho kan ikkje falle frå andre høgder enn ned frå si eiga solseng, og det er det ingen som skyt seg i tinningen for.»
«Arbeid pågår» er snedig tenkt, men ikke like snedig utført. Parallellføringen med Ibsen blir overtydelig og nokså grunn. Harald Strand selv overbeviser ikke. Han er en slags Ejlert Løvborg, men blir for uspennende og plastisk til at hans blikk kan bære romanen.
(Cathrine Krøger)