Tilværelsens uutholdelige metthet

with Ingen kommentarar
Alt inkludert - Vårt Land 15. sep. 2015

Marit Eikemos nye roman Alt inkludert gir oss en kvinne med eksistensiell desperasjon.

Vi lever i en kontrastfylt tid. Et parti som vil begrense vårt forbruk, har økende oppslutning. Utallige økologiske, heimberga trender popper opp og indikerer et ønske om å tre ut av storkapitalens masseproduksjon. Samtidig har de fleste av oss aldri vært rikere, brukt mer penger og hatt flere ting. Et portrett av et slikt land er krevende, men i Marit Eikemos fjerde roman, Alt inkludert, stemmer mye.

Eier ingenting

Alenemoren Agnes leier seg inn i en kjeller i et bokollektiv sammen med sin seks år gamle datter, Maja. Kjellerleiligheten er midt i et ellers veletablert villastrøk med mennesker som er opptatt av interiør og boligpriser. Agnes og Maja derimot, eier nesten ingenting. De flytter inn med hver sin trillekoffert og sover første natt på gulvet med klærne på. Men slik kan ingen bo i vårt land. Naboenes spørsmål om den tomme leiligheten forklares med en løgn om at flyttebyrået forsvant med alle eiendelene, og Agnes tyr til Finn.no for å søke opp billige møbler, klær og pyntegjenstander til Maja. Romanens puls er spørsmålet om Agnes’ skjøre korthus av en fasade vil rakne, eller om pengene rekker til hun finner sin vei inn i nabolaget.

Presise skildringer

Rammen for romanen kunne­ lett blitt for stilisert, for sosiologiens grove pensel er lett å ty til. Agnes kunne fått et for tidsriktig MDG-preg, en hipp Torshov-mamma som vil innpode avkommet med dypere verdier enn klærnes pris. Eikemo gir imidlertid romanpersonene trekk som gjør dem tydelige, men menneskelige. Agnes er ikke en overskuddspreget mor som i timevis koker økologiske rotgrønnsaker til Maja. Hun kjøper Grandiosa, har aldri tatt med datteren på fjelltur og har sin beste tid på døgnet når hun kan spille på Majas Nintendo-spill.
Alt er heller ikke bare hvitmalte gjerder hos naboene med de arkitekttegna husene. Gjennom troverdige dialoger speiles jaget etter – og utenforskapet til – den norske idyllen.

Eksistensielt

Eikemo har tegnet Agnes som en kvinne uten jordisk gods, men hun er i besittelse av en eksistensiell desperasjon. Symbolikken i boken er passe diffus. Personene som gir Agnes konkrete ting, forblir de mest fremmede for henne. Hun knytter sterkest bånd til en begravelsesorganist og en gammel kvinne som dør. Vi forstår at hun ikke finner det hun behøver. Agnes» innsikt om at hun var desperat etter en veg ut, ikke en veg inn, er en nøkkelsetning for meg.

Alt inkludert er en god roman. Hvor mye Eikemo får sagt gjennom sin enkle historie, forstår man først til sist. Slutten er en utopisk og «solstadsk» avslutning som fungerer fordi lengselen om «ein annan stad» er sådd i leseren langt tidligere.

(Kristian Hegertun)