Arbeid pågår - VG 30. des. 2009
Ubehaget går hånd i hånd med nytelsen i denne fornøyelige og komiske romanen om en Ibsen-forsker som drar til solkysten i Spania for å skrive.
Etter en lovende debutroman, utga Eikemo i fjor essaysamlingen «Samtidsruinar», til svært gode kritikker. Et av stedene hun besøkte var Costa Blanca, kystlinjen der haugevis av slitne nordboere lar seg grille i solsteiken, mens de venter på neste trygdeutbetaling. Dit er det også doktorgradsstipendiaten Harald Strand kommer for å skrive. Og det kan jeg røpe med en gang: Han gjør alt annet enn å bli ferdig med avhandlingen om parodier på Ibsens dramatikk.
Midtveis i livet, midtveis i en doktorgrad, passe pen, passe begavet. Slik er akademikeren Harald Strand. Han har leid seg inn i boligkomplekset Villa Medusa, en såkalt urbanisasjon, fordi han ikke kunne holde ut Berlin, han ville vekk fra all distraksjon, til et sted helt uten særpreg. Hva er da bedre enn den vulgære «norske» solkysten, langt borte fra alt som forbindes med intellektuelt liv?
Det Strand glemte er at det i paradis alltid finnes en fristerinne. Hun heter Alice, og ligger ved bassengkanten.
Marit Eikemo skriver med letthet og driv, noe som gjør denne romanen til en deilig liten sak. Hun kombinerer underliggende samfunnsanalyse og Ibsen-referanser om livsløgner og andre ablegøyer, med en troverdig mannsstemme. Harald Strand er avgjort en mann uten egenskaper. Marit Eikemo er derimot en kvinne med teft og profesjonalitet nok til å ta både karakterer og miljøet hun skriver om på kornet. Dette er kanskje en forglemmelig bok, men ikke lettvint eller kjedelig.
Vinteren er snart over oss. Legg denne komedien i kofferten neste gang du skal til sørligere strøk. Kanskje gjør du som Harald Strand, du kommer aldri mer tilbake.
(Gabriel Michael Vosgraff Moro)